Påstand om gjendrivelse av kambrisk eksplosjon bekrefter det plutselige, og bekrefter Meyer
Günter Bechly; 29. mai 2018

Bilde 1: Kainops invius, av Moussa Direct Ltd. (Moussa Direct Ltd. bildearkiv) [ CC BY-SA 3.0 ], via Wikimedia Commons.

Oversatt herfra.
Top-down mønsteret av utseendet av dyrerekker under den kambriske eksplosjonen, representerer store motstridende bevis for darwinistisk evolusjon. Siden dette er slik, har det vært mange forsøk i fortiden å bortforklare den ubeleilige sannheten og tåkelegge fakta for å tilpasse dem til teorien, i stedet for å prøve å finne den beste forklaringen på mønsteret av bevis i naturen.
Slike ørkesløse forsøk inkluderer påstanden om at kambrisk eksplosjon var en mye lengre begivenhet, at den plutselige oppdukkingen bare er en virkning av Linnés-klassifisering, mens kladistisk klassifisering gjør at problemet forsvinner, at ediacara organismer som Kimberella og Spriggina eller Ediacaran sporer fossiler og små skall-fossiler representerer presumptive forfedre til den kambriske phyla. Og selvfølgelig er det den vanlige appell til ufullstendigheten ved fossilregistreringen (ala artefakt-hypotesen). Alle disse tvilsomme påstandene, inkludert de som er laget av sterke ID-kritikere som Nick Matzke, PZ Myers og Donald Prothero, i stedet for av spesialister på kambriske fossiler, har alle blitt adressert og benektet tidligere (se, for eksempel, Meyer 2013 -her, Klinghoffer 2015 -her, og Bechly 2018 -her).

Bilde 2. Dyrerekkene oppstår progessivt i Kambrium

Ny artikkel fra Allison C. Daley
Nå, en ny artikkel av Daley et al. (2018) -her, med en tilhørende pressemelding fra University of Oxford (2018) , sies å utfordre det plutselig ved den kambriske eksplosjonen. Artikkelen avgjør angivelig saken til fordel for et mer gradvis mønster av utseende som spådd av Darwins teori. Det ville være store nyheter, hvis det var sant. Darwinistiske bloggere er begeistret.
For å dømme fra opp-hausingen, kunne man forvente at forfatterne til den nye artikkelen har oppdaget en godt datert, tidsmessig overgangsserie av fossiler, som dokumenterer en gradvis utvikling utvendt over en lang periode, i stedet for én eksplosiv begivenhet. Vel, langt fra det. Faktisk presenterer artikkelen ikke noe nytt fossilt bevis, ingen nye fylogenetiske studier eller noen nye vitenskapelige resultater i det hele tatt. I stedet er det bare en gjennomgang av annet nyere arbeid. Det er derfor det ble publisert i "Perspektives"-avsnittet i tidsskriftet PNAS.

Pressemeldingen annonserer, "Ny forskning fra Oxford University i samarbeid med University of Lausanne tyder på at for de fleste dyr var denne 'eksplosjonen' faktisk en mer gradvis prosess." Dette er allerede en svært misvisende uttalelse, da artikkelen bare omhandler euarthropods og ikke noen annen dyregruppe. På det meste kan det vise seg en mer gradvis opprinnelse av euarthropoder, dermed av en enkeltlinje innenfor en enkelt av de 28 dyrerekkene. Men oppnår den til og med dette begrensede målet? De fortsetter med kravet: "Et team basert på Oxford University Museum of Natural History og Universitetet i Lausanne gjennomførte den mest omfattende analysen som ble gjort av tidlige fossile euarthropods fra alle mulige typer fossil bevaring." Dette er faktisk feil. Det som den nye studien oppnår er ingenting nytt i det hele tatt. På grunnlag av andre kladistiske studier, ordnet de fossilene i henhold til deres avledede sekvens av forgrening fra euarthropod- stamlinjen, uavhengig av deres tidsmessige ordning, og identifiserye dermed en antatt rekkefølge av karakter-ervervelse.

Dette har blitt gjort flere ganger tidligere av andre studier på tidlig leddyr-fylogeni av fremstående paleontologer som Graham Budd, Gregory Edgecombe og David Legg. Det påståtte nye resultatet er ikke noe som helst bevis, men snarere i høy grad tolkning av bevis, basert på flere ubestridte bakgrunns-forutsetninger som universell felles avstamning og prinsippet om parsimoni (Ockhams barberblad). Det er på ingen måte den "mest omfattende analysen" av sin type (f.eks. sammenlignet med Legg et al. 2013 , som studerte 309 pan-leddyrrekker og 753 morfologiske tegn). Forfatterne mislykkes også i å diskutere eventuelle inkongruente bevis, for eksempel det merkelige faktum at lobopodier som Hallucigenia , som antas å være mer basale leddyr , har ben, mens radiodonter som Anomalocaris , som antas å være mer avanserte stam-leddyr, mangler ben.

En velkommen bekreftelse
Til tross for krav fra Darwinistisk peanøtt-galleriet, er det ikke noe nytt som finnes i artikkelen. Likevel er denne publikasjonen fortsatt veldig interessant av andre grunner.
I stedet for å avvise det plutselige ved den kambriske eksplosjonen, bekrefter Daley et al. (2018) at fossilregistreringen av euarthropod er enda mer plutselig enn ofte antatt. Hvordan det? Fordi de eldste kroppsfossilene fra kronegrupper som trilobitter faktisk predaterer (!) deres påståtte forfedre med om lag tre millioner år. Forfatterne innser at dette er et problem. De innrømmer: "Det kan virke mot-intuitivt at krongruppens euarthropoder dukker opp ved 521 mill. år (f.Kr), mens det første utseendet på stamlinjen euarthropoder ikke er før 518 mill. år." For å løse dette temporale paradokset, må forfatterne postulere en spøkelseslinje av stam-euarthropoder som går forut for de eldste fossile trilobittene, men ikke etterlot registrering av kroppsfossiler. Slike hypotetiske spøkelseslinjer er påkrevet av den ufravigelige antagelsen om universell felles avstamning. Overraskende nok appellerer de også til artefakt-hypotesen ("... stam-euarthropoder mangler bio-mineraliserte exo-skjeletter og krever bevaring av myke vev ...") selv om de selv viser i sitt arbeid at Burgess-Shale Tilstanden (BST) for bløt-vev bevaring eksisterte helt ned til Ediacaran perioden.

Idet de forsøker å evaluere lengden på spøkelseslinjen, skriver forfatterne: "Euarthropoder av stam-linjer ville imidlertid ha utviklet seg før trilobitter, selv om de ikke er bevart, så er det virkelige spørsmålet hvor mye tidligere enn 521 mill. år de dukket opp? Svaret kommer fra spor fossil-registeret. "Problemet er at ifølge forfatterne blir de eldste utvetydige ledddyr-fossiler igjen laget av euarthropod trilobitter (537 millioner år gamle Rusophycusspor ) og dermed ikke av stam-euarthropoder. De innrømmer: "Rusophycus ... gir derimot endelige bevis på krongruppe Euarthropoda ... Dette gjør Rusophycus til det eldste euarthropod-sporet globalt ... I løpet av Ediacaran-perioden er euarthropod-spor fossiler 'slående fraværende'." Følgelig dokumenterer det sporbare fossil-registeret en jevn tidligere tilstedeværelse av euarthropods, lenge før de morfologisk mer primitive lobopodian- og radiodontfossilene, noe som innebærer enda lengre spøkelseslinjer for stam-euarthropoder som er i konflikt med det faktiske fossile registeret.

Trippel bekreftelse for Meyer
Det er mer. Selv om Daley et al. (2018) ikke bryr seg om å nevne Darwins Doubt , hevder de tre hovedtemaer fra Stephen Meyers bok.
For det første bekrefter forfatterne Stephen Meyers tilbakekallelse av artefakt-hypotesen og mitt eget argument fra fraværet av dyr i nylig oppdagede fossiler fra Burgess-Shale-typen fra Ediacaran-perioden ( Bechly 2018 -her). Som de tydelig bekrefter i abstraktet:
En dyp prekambrisk rot til evolusjonære linjestykket er ikke bestått av en sammenligning av Ediacaran og Cambrian rikelige geologiske avleiringsfunn fra fossile lag (lagerstätten). BST fra den siste Ediacaran-perioden (f.eks. Miaohe biota, 550 mill. år) er rikelig fossiler av alger, men mangler helt dyr, som også mangler fra andre Ediacaran-vinduer, for eksempel fosfatavsetninger (f.eks. Doushantuo, 560 Ma).

I artikkelen utvikler de det:
Modeller av fossil bevaring er sammenlignbare i kambrisk og prekambriske ... Hypoteser som betrakter prekambisk bevaring som utilstrekkelig for å bevare euarthropoder, kan ikke lenger opprettholdes, gitt de rikelige geologiske avleiringsfunn (lagerstätten -her) fra Ediacara-perioden. På samme måte hevder det at euarthropoder utviklet seg som en liten og myk livlig meiofauna som unngikk bevaring, ikke kan begrunnes på grunn av hvor ofte fosfatvinduet finnes i Ediacaran og lavere Kambrium, med mikroskopiske euarthropoder som ikke vises til for inntil 514 mill. år siden.
Nyhetsgruppen fra Oxford University gjør poenget enda tydeligere:
"Ideen om at leddyr mangler fra den prekambiske fossilregistreringen på grunn av forstyrrelser i hvordan fossiler blir bevart, kan nå avvises, sier Dr. Greg Edgecombe FRS fra Natural History Museum, London, som ikke var involvert i studien. "Forfatterne gjør et svært overbevisende tilfelle at sen prekambiske og kambriske faktisk er veldig like med hensyn til hvordan fossiler bevarer. Det er egentlig bare en plausibel forklaring - leddyr hadde ennå ikke utviklet seg."

Bilde 3: Spriggina

For det andre nevner forfatterne at " Spriggina , for eksempel, ikke har bilateral symmetri, men i stedet har en markert offset langs midtlinjen, og dette alene er tilstrekkelig til å avvise en euarthropod slektskap ... Intet euarthropod krav fra Ediacara biota kan derfor underbygges. "Daley et al. avviser klart noen artropod-slektskap fra ediacara organismer som Spriggina, også på grunn av deres ikke-bilaterale glidesymmetri. Gjett hvem som gjorde akkurat dette poenget før? Ja, det var Stephen Meyer (2013) i Darwins Doubt.

Et svært akutt ventetidsproblem
Endelig bekrefter artikkelen fra Daley et al. at den kambriske eksplosjonen innebærer et svært akutt ventetids-problem, som igjen er utarbeidet av Meyer (2013). Basert på deres postulerte spøkelseslinjer og på molekylære klokkedata, forfattere foreslo at euarthropods oppsto for 541 millioner år siden. De konkluderer: "I stedet for å være en plutselig begivenhet, utviklet denne diversifiseringen gradvis over de 40 millioner årene fra den lavere til midtre del av Kambrium, uten bevis på en dyp prekambisk historie." Denne konklusjonen er imidlertid helt spekulativ og en artefakt av deres egne metodologiske forutsetninger. Den er ikke basert på faktiske fossile bevis (se ovenfor). Den sistnevnte foreslår faktisk at euarthropod-kroppsplanen dukket opp med trilobitter i nedre Kambrium, som om det er ut fra tynn luft, uten kjente forløpere og uten fossil-bevis for en gradvis trinnvis dannelse av denne kroppsplanen.

Bilde 4. Klodyr fra Kambrium

Langt fra å være en benektelse av den kambriske eksplosjonens umiddelbarhet, bekrefter denne studien faktisk det, og gjør det plutselige ved hendelsen enda mer plutselig. Her er grunnen: Siden forfatterne avviser eksistensen av stam-gruppen leddyr i Ediacaran-perioden før 550 millioner år, og euarthropoder dokumenteres allerede fra Nedre Kambrium på 537 millioner år, forblir det et tidsvindu på bare 13 millioner år for å utvikle stam-leddyrkropp formen fra ukjente ecdysozoan orm-lignende forfedre og for å gjøre overgangen fra lobododiske pro-artropoder til den fullt utviklede euarthropod kroppsplanen, med ekso-skjelett -her, leddbein, sammensatte øyne, etc. Siden gjennomsnittlig levetid for en enkelt marin virvelløs dyre-art er omtrent 5-10 millioner år ( Levinton 2001 : 384, tabell 7.2), er dette tilgjengelige tidsvinduet bare omtrent to påfølgende arter. Tatt i betraktning den underforståtte enorme re-engineering involvert, er denne tiden for kort til å imøtekomme ventetiden for nødvendige genetiske endringer som skal skje og spres i henhold til loven for populasjonsgenetikk.

Litteratur:
Bechly G 2018. "A Paleontologist on Why the 'Cambrian Explosion' Label Persists." ID the Future April 23, 2018.
Daley AC, Antcliffe JB, Drage HB, Pates S 2018. "Early fossil record of Euarthropoda and the Cambrian Explosion." PNAS, 9 pp.
Klinghoffer D 2015. Debating Darwin's Doubt: A Scientific Controversy That Can No Longer Be Denied. Discovery Institute Press, 350 pp.
Legg DA, Sutton MD, Edgecombe GD 2013. "Arthropod fossil data increase congruence of morphological and molecular phylogenies." Nature Communications 4, 2485.
Levinton JS 2001. Genetics, Paleontology, and Macroevolution. Cambridge University Press, 617 pp. (Google Books).
Meyer SC 2013. Darwin's Doubt: The Explosive Origin of Animal Life and the Case for Intelligent Design. HarperOne, 512 pp.
University of Oxford 2018. "Major fossil study sheds new light on emergence of early animal life 540 million years ago." EurekAlert! 21-May-2018; Phys.org May 21, 2018.